Ex-dato, eller eksklusiv utbyttedato, er den dagen aksjen begynner å handles uten rett til å motta det annonserte utbyttet. For å få utbytte, må du eie aksjen dagen før ex-datoen. På selve ex-datoen vil aksjekursen vanligvis falle med et beløp som tilsvarer utbyttet. For eksempel, hvis utbyttet er 5 kroner per aksje, vil aksjekursen ofte falle med rundt 5 kroner på ex-datoen, fordi aksjen ikke lenger gir rett til den utbetalingen.

Størrelsen på utbyttet bestemmes av selskapets styre og vedtas på generalforsamlingen. Utbetalingen skjer basert på selskapets økonomiske situasjon og fremtidsutsikter.

Ex-dato er den dagen da aksjen begynner å handles uten rett til å motta det annonserte utbyttet. Hvis du vil ha utbytte, må du eie aksjen dagen før ex-datoen, også kjent som "ink-dagen".

Direkteavkastning viser hvor mye du kan forvente å motta i utbytte som en prosentandel av aksjekursen. Dette gjør det enkelt å sammenligne hvor stor avkastning du får på ulike utbytteaksjer – jo høyere direkteavkastning, desto større løpende inntekt gir aksjen, relativt til investert beløp.

Eksempel: Hvis en aksje betaler et årlig utbytte på 5 kroner per aksje, og aksjekursen er 100 kroner, blir direkteavkastningen: (5/100)∗100 = 5%

Ordinært utbytte er den faste, regelmessige utbetalingen et selskap gjør basert på overskuddet. Dette er ofte forutsigbart og planlagt, for eksempel årlig eller kvartalsvis. Ekstraordinært utbytte derimot, er en engangsutbetaling utenfor de vanlige rutinene. Dette kan skje hvis selskapet har fått en uventet gevinst, for eksempel fra salg av en eiendel, eller har overskuddskapital de ønsker å dele med aksjonærene.

Ja, selskaper kan redusere eller stoppe utbytteutbetalinger. Dette skjer som regel hvis selskapet møter økonomiske utfordringer, ønsker å styrke likviditeten, eller trenger midler til strategiske investeringer. Som investor er det viktig å være oppmerksom på signaler fra ledelsen og selskapets økonomiske helse for å vurdere risikoen for slike kutt.

Ja, visse utbyttefond, betaler ut utbytte til andelseierne. Dette kan være interessant for investorer som ønsker en jevn inntektsstrøm. Andre fond, kjent som akkumulerende fond, reinvesterer utbyttet automatisk i fondet. Dette øker verdien på andelene dine over tid, og passer godt for investorer med et langsiktig fokus.

Utbytte beskattes som alminnelig inntekt med en sats på 37,84 % (per 2025). Hvis du investerer gjennom en Aksjesparekonto eller Investeringskonto, kan du utsette beskatningen til du tar ut pengene fra kontoen.

En ting å være oppmerksom på er kildeskatt, som gjelder når du mottar utbytte fra utenlandske selskaper. Dette er skatten som trekkes i det landet hvor selskapet er hjemmehørende. Det er viktig å sjekke skattereglene og eventuell tilbakebetaling av kildeskatt, særlig hvis du investerer i utenlandske aksjer.

Valg av kontotype for utbytteinvesteringer avhenger av hvilke aksjer du planlegger å investere i, og hva som er viktigst for deg når det gjelder skattehåndtering og fleksibilitet. For norske utbytteaksjer kan Aksjesparekonto (ASK) være det mest gunstige valget. Her får du utsatt skatt på både utbytte og gevinst frem til du tar ut midler fra kontoen. I tillegg gir ASK deg en enkel og skattegunstig løsning hvis du holder deg til aksjer innenfor EØS.

Hvis du vurderer å investere i utenlandske selskaper, og ønsker fordelene med utsatt beskatning, så kan det være en idé å se på kontotypen Investeringskonto/fondskonto. Merk at du må lese deg opp på vilkårene på denne kontotypen først.

Vær oppmerksom på at det kan oppstå problemer med kildeskatt på Investeringskonto/fondskonto – utenlandske myndigheter (som USA) trekker skatt fra utbyttebetalingene før de utbetales til deg. Selv om du i mange tilfeller kan søke om å få tilbakebetalt noe av kildeskatten, kan denne prosessen være tidkrevende og komplisert.

Oppsummert: Aksjesparekonto er det beste valget for norske utbytteaksjer, mens Investeringskonto kan være mer hensiktsmessig for utenlandske aksjer – men husk å ta hensyn til kildeskatt når du vurderer investeringer i utenlandske selskaper.

Ja, du kan finne informasjon om tidligere års utbytte på selskapets nettside, i årsrapporter, eller hos din nettmegler.

Hvor raskt pengene kommer inn på konto, avhenger av selskapet og megleren du bruker, men det er vanlig at utbetalingen skjer én-to uker etter ex-datoen.

Det finnes flere måter å reinvestere utbytte på. Mange velger å bruke utbyttet til å kjøpe flere aksjer i samme selskap, spesielt hvis de tror på selskapets langsiktige vekst. Enkelte meglere tilbyr også automatiske reinvesteringsprogrammer (DRIP - Dividend Reinvestment Plan), hvor utbyttet brukes til å kjøpe nye aksjer uten at du trenger å gjøre noe manuelt. Alternativt kan utbyttet investeres i andre selskaper eller spares i andre investeringsprodukter.

Utbytte er en direkte kontantutbetaling til aksjonærene som en deling av overskuddet. Tilbakekjøp av aksjer innebærer at selskapet kjøper tilbake egne aksjer fra markedet, noe som reduserer antall aksjer i omløp. Dette kan øke verdien på gjenværende aksjer og gi en indirekte fordel for aksjonærene. Valget mellom utbytte og tilbakekjøp avhenger ofte av selskapets strategi og skattemessige hensyn for aksjonærene.